BLINDSONEN – SOSIALT ENGASJERT KUNST
> I Nasjonalmuseets blindsone
> Mari Meen Halsøy: Wounds
> Signe Christine Urdal: DE USYNLIGE
> Thomas Kvam: Eurobeing
Visningsperiode: 1. APRIL – 29. MAI 2016
Utstillingen springer ut fra Nasjonalmuseets turnerende utstilling ”I Nasjonalmuseets blindsone” kuratert av Samir M’kadmi. Her dokumenteres syv nasjonale og internasjonale kunstprosjekter. I tillegg har Spriten Kunsthall kuratert inn tre tilleggprosjekter som gir konkrete eksempler på sosialt engasjert kunst idag.
”I Nasjonalmuseets blindsone” har som mål å sette fokus på sosialt engasjert kunst, som det finnes lite av i norske kunstsamlinger. Kunstnerne som er med i denne utstillingen lager ikke bare unike og estetisk eksklusive objekter, slik vi er vant til å se i museene. Deres prosjekter har etiske mål og er rettet mot mellommenneskelige relasjoner,samhandling og deltakelse.
I Nasjonalmuseets blindsone er produsert av Nasjonalmuseet i samarbeid med TrAP (Transnational Arts Production). Spriten Kunsthalls utvidelse av utstillingen er støttet av Fritt Ord.
> Mari Meen Halsøy: Wounds
I prosjektet WOUNDS reparerer Mari Meen Halsøy krigens sår i Beiruts bybilde ved bruk av billedvev. Det er et stedsspesifikt og relasjonelt prosjekt i kontinuerlig utvikling. Libanons hovedstad Beirut er sterkt preget av langvarig krig og uroligheter. Bombede bygninger med utallige kulehull har i tiår stått som monumenter over krigens herjinger. Borgerkrigen utspilte seg i 1975–1990, men urolighetene har vedvart og tilført byen nye sår. Den herjede byens spor etter vold kan leses som et bilde på sårene, historiene og opplevelsene til befolkningen.
Vevnadene er tilpasset bygningenes sår, og glir nesten usynlig inn i bybildet. I kontrast til det krigsskadde og herjede, går hun inn i den fysiske og psykiske smerten og plastrer bygningene som om de var menneskekropper. Tekstilene viser til en menneskelig nærhet og omsorg. Borgerkrigen i Syria gjør prosjektet enda mer aktuelt. Spenningene mellom religiøse og politiske grupper i Libanon har økt som følge av krigen i nabolandet. Selve konflikten og det enorme antallet flyktninger, har store konsekvenser for Libanon. Den voldelige historien gjentar seg gang på gang. WOUNDS setter fokus på de langvarige konsekvensene av konflikter som fører til krigshandlinger. Samtidig uttrykker vevnadene menneskers utholdenhet og vilje til å gå videre – maktesløsheten avløses av møysommelig gjenoppbygging.
Mari Meen Halsøy, opprinnelig fra Skien, er utdannet billedkunstner fra Statens kunstakademi i Oslo, og høyskolekandidat i billedvev fra Høyskolen i Oslo. Hun har hatt en rekke utstillinger i Norge og Libanon. Mari har utviklet prosjektet LANDART sammen med Kine Lillestrøm. Arbeidene hennes er innkjøpt av Norsk kulturråd og Innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk. To verk fra WOUNDS ble vist på Høstutstillingen i 2014, og Mari ble tildelt Anne og Jakob Weidemanns stipend for dette arbeidet.
> Signe Christine Urdal: DE USYNLIGE
DE USYNLIGE omhandler tematikk omkring identitet. Hvem er vi? Hvordan ser vi på oss selv? Hvordan blir vi oppfattet av andre og hvordan påvirker dette igjen bildet av oss selv? Hva blir så stående igjen av jeg’et og det et enkeltmenneske representerer?
DE USYNLIGE er et kunstverk av Signe Christine Urdal bestående av en fotoserie i sorthvitt. Fotografiene skildrer blant annet portretter av enkeltindivider fra Romanifolket i Norge, et prosjekt som ble startet i 2013 da Urdal tilbragte en uke sammen med Romanifolket. Vi nordmenn er verdensmestere på å håndtere fattigdom som befinner seg langt borte. Det er lett å håndtere et avstandsforhold til de fattige. Men hvordan håndterer vi fattigdommen når den tar bolig i blant oss, med sine vaner, lukter, tigging? Hvordan reagerer vi når vi tvinges inn i en relasjon med de fattige? Med abstraksjonen, humanismen og stillheten som estetisk bakgrunn blir målet heller en erkjennelse av den enkeltes verdighet som individ.
Signe Christine Urdal (født 1979) er billedkunstner fra Stavanger. Hun ble uteksaminert fra Oslo Fotokunstskole i 2004 etter en bachelorgrad i sosialantropologi (2002) og kunsthistorie (2006) fra Universitetet i Oslo, og startet sin karriere som assistent for Dag Alveng. Urdal er anerkjent for sine følsomme skildringer av menneskers indre liv og hverdagshistorier, og formidler en genuin interesse for den menneskelige tilstand. Kunstneren arbeider hovedsaklig med fotografi, video og lyd.
> Thomas Kvam: Eurobeing
Videoarbeidet EUROBEING, beveger seg i et dystopisk landskap mellom politikk, film- og mediekritikk som utfolder seg i et stilisert, animert univers. I den 22 minutter lange filmen blir vi servert en parodi over sensasjonalismen i nyhetsdekningen og våre egne fordommer enten det er snakk om amerikanere, arabere eller europeere. Filmen består av en collage av kaotiske nyhetsreportasjer som kjemper om betrakterens oppmerksomhet – betrakteren som spiller rollen som ”Eurobeing”. Svart humor og samfunnskritikk smelter sammen hvor medias forenkling av en kompleks verden er den egentlige ”bad guy”.
Filmens visuelle landskap er konsistent og balanserer mellom post-apokalyptiske tablåer, politisk satire og mediaklisjeer og myter. Filmens bruk av begrepet ”Eurabia” peker mot en lang, europeisk, utopiatradisjon hvor Thomas More og Jonathan Swift er naturlige referanser. I filmen utvides begrepet til ”den de sekulariserte sonen av Eurabias forente stater” og det hintes til en fremtid hvor såkalte ”vestlige” verdier og politisk islam, religiøs tilknytning og nyliberalisme forenes og hvor den virkelige konflikten står mellom det sekulære og det religiøse verdensbildet.
I 2016 10 år etter at EUROBEING ble produsert er det betimelig å spørre: Er filmen et dystopisk skremselsbilde av fremtiden? Eller er vi blitt EUROBEING?
Thomas Kvam er utdannet fra Statens kunstakademi i Oslo og Goldsmiths College i London. Kvams arbeid kan deles inn i to perioder. Frem til 2004 arbeidet han med robot, video- og lydinstallasjoner som fikk internasjonal oppmerksomhet. I senere år har Kvams animasjonsfilmer hvor politisk satire utgjør kjernepunktet, vært et av hans tydeligste bidrag på den internasjonale kunstscenen. Siden 2010 har Kvam drevet forlaget: Office for Contemporary Anarchy. I perioden 2006-2010 deltok Kvam i Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid initiert av Kunnskapsdepartementet. Resultatet av Kvams forskning kom i form av romanen ”Pulp Philosophy vol. 1: Homo Sacco” i 2014.
