Spriten Kunsthall inviterer til en presentasjon av Oslo Apiary & Aviary og førvisning av prosjektet ANTI-FREEZE fredag 8. juni kl 18:00.
ANTI-FREEZE er organisert av Marius Presterud i samarbeid med Spriten Kunsthall. Arrangementet ANTI-FREEZE på Spriten Kunsthall er en førvisning av Oslo Apiary & Aviary sitt pågående avlsprogram på plastikkspisende nattsommerfugllarver, samt en artist talk med Marius Presterud (Oslo Apiary & Aviary) og Natalia Korotkova (Shum) om det plastiske mennesket og byen.
Fra et lånt ventilasjonsrom på taket av Kunstnernes Hus i Oslo har de de siste fire årene fordypet seg i relasjonene til ting som lever i-, rundt- og på Kunstnernes Hus. De har drevet birøkting, lagd kompost, sanket frø fra vind og fuglemøkk, grodd trær med besøkende barn, servert restaurant og ansatte honningprodukter, samt laget stedsdokumenterende arbeidsutstyr. De siste to sesongene derimot, har ventilasjonsrommet på Kunstnerens Hus blitt brukt på et avlsprogram for plastikkspisende nattsommerfugllarver – en parasittart som fulgte med bieholdet.
NIGHT BUTTER, er en skulptur og fungerende inkubator for disse larvene. ANTI-FREEZE er en førvisning av dette arbeidet på Spriten Kunsthalls Prosjektrom, sommeren 2018. Oslo Apiary & Aviary utveksler ideer med kunstner Natalia Korotkova (RU). Natalia Korotkovas tekstilskulpturer tar utgangspunkt i byens formspråk. Hennes plast og tekstilklær presenteres som omgivelser på lik linje med byens arkitektur, i gjensidig utveksling med dens innbyggere.
Prosjektrommet på Spriten kunsthall er et forenværende spritdisteleringsrom fra 1917, på det som da var en spritfabrikk på Klosterøya. Det karakterisitiske bygget er en overlevering fra den industrielle revolusjonen, en periode foreslått som starten på tidsalderen som på folkemunne nå referes til som anthropocenen. En av de karaktiserende trekkene ved anthropocenen er mengden forsøpling og plast i våre omgivelser. Med NIGHT BUTTER gjenskapes formspråket fra skulpturen Oslos Geografiske Midtpunkt (Jon Gundersen, 2014), med mennesket i hovedstadens plass. Midt på skulpturen står en inkubator for nattsommerfugllarver (voksmøllarver). Disse spiser Polyethylene (PE), en av verdens mest vanlige plasttyper, noe som tillater larvene å produsere sprit i kroppen (frostvæske). Frostvæsken gjør at larvene å overleve de ugjestmilde vinterforholdene her i nord. Skulpturen og larvene inviterer til refleksjon utypisk for anthropocen tankegang – hvordan menneskets fremtid kan være overgitt andre arters tilpasning til oss. Det gjennomgående temaet, frostvæske, inviterer oss til å avkrystallisere (opptine) vårt syn på oss selv, vår posisjon i den fysiske verden og i relasjon til andre vesener.
