Utstillinger: Linda Bournane Engelberth og Jan Christensen

Utstillinger: Linda Bournane Engelberth og Jan Christensen

Linda Bournane Engelberth – Surrender
Jan Christensen – Silisiumsfæren – episode 1

Utstillingsåpning fredag 4. mars kl 1900
Visningsperiode 4. mars – 10. april 2022
Åpningstider: onsdag-søndag kl 1200-1600

Linda Bournane Engelberth

surrender
/səˈrɛndə/

verb

• To give up something or control over something

• Stop resisting to an enemy or opponent and submit to their authority

• Give up or hand over (a person, right, or possession), typically on compulsion or demand

• If you surrender to an experience or emotion, you stop trying to prevent or control it

• To stop fighting and admit defeat

• To give something that is yours to somebody else because you have been forced to do so or because it is necessary to do so

noun

• The action of surrendering to an opponent or powerful influence

• The action of surrendering a lease or life insurance policy

• The act of stopping fighting and officially admitting defeat

Utstillingen Surrender spiller på en overveldende følelse av håpløshet og apati, slik mange opplever verden som et sted med kontinuerlige konflikter og problemer, mange forpliktelser og forskjellige standpunkt.

I tillegg til en serie fotografier presenteres lydinstallasjonen «Apokalypse», hvor skuespillere gjenskaper opptak av ulike konflikter og opphetede debatter.

De fotografiske motivene har flere dimensjoner og formater, og er montert som en form for flytende collage over flere av galleriets vegger. Bildene åpner for humoristiske lesninger, til tross for flere avbildninger av kollaps og forfall, og gir publikum forskjellige muligheter for tolkning av tittelens antydning.

Linda Bournane Engelberth (1977) er en norsk/algerisk kunstner basert i Oslo. Hennes arbeid fokuserer på identitet gjennom personlige og subjektive narrativer, og kontemporære sosiale problemstillinger i samfunnet. Utvalgte separat- og gruppeutstillinger inkluderer State Art Gallery, Hyderabad; Fotoforum Pasquart, Biel; ARTendal/Bomuldsfabriken, Arendal; Henie Onstad kunstsenter, Høvikodden; Die Haus der Photographie/Deichtorhallen, Hamburg; Fotogalerie Wien og Noplace i Oslo.

 

Jan Christensen

Silisiumsfæren (episode 1)

Utstillingen ved Spriten Kunsthall vil være den første av en serie kommende manifestasjoner, kalt Silisumsfæren, som forholder seg til en dystopisk fremtidsvisjon, basert på referansemateriale som inkluderer kunst, litteratur, film, naturvitenskap og teknologi. Dette materialet tar utgangspunkt i både fiksjon og forskning, noen former for science-fiction, ideologiske teorier og prinsipper for fysikk, medisin og økonomi. Som kunstprosjekt vil dette videreutvikles gjennom skulpturer, modeller, tegning, maleri og videoinstallasjon. Ved Spriten Kunsthall presenteres et audiovisuelt arbeid, en slags psykedelisk reise, som første episode i planene for dette mangefasetterte verket.

Rammen for scenarioet er lagt flere hundre år inn i fremtiden, hvor mennesket for alvor utforsker verdensrommet. Vår sivilisasjon har ekspandert til romstasjoner, ekstraplanetære utposter og kolonialisering av solsystemet. Samtidig kan jordklodens situasjon beskrives som alvorlig, med sykdommer og pandemier, klimaproblemer og uttømte ressurser.

Utvikling innen biologi og kjemi har skapt muligheter innen medisinsk forskning som gir stor innsikt i biologiske prosesser. Tekniske fremskritt har bragt digitaliseringen til nye høyder, som inkluderer kunstig intelligens utover all fantasi. Det politiske landskapet har også forandret seg med denne dramatiske utviklingen av samfunnet. Livsførsel, samfunnsstrukturer, filosofi og religiøse prinsipper utfordres gjennom sammensmeltingen av kunstig intelligens og medisinske fremskritt innen DNA-teknologi, androider og robotisering. Arkitektur, industridesign, tungindustri og infrastruktur er utviklet med gruver og prosesseringsanlegg på andre planeter samt romstasjoner og fabrikasjonskomplekser i verdensrommet.

Det ultimate resultatet av denne omfattende sivilisasjonsekspansjonen, kan blant annet også sees i sammenheng med blokkjedeteknologi og Satoshi Nakamotos introduksjon av Bitcoin i 2009, hvor prinsippet for unik data og kryptering har resultert i digitale prosesser som er så energikrevende at man innkapsler solen, gjennom svermer av satelitter med enorme solcellepanel, for å utnytte all energi. Dette prinsippet kalles en Dysonsfære, først beskrevet i romanen Star Maker (1937) av Olaf Stabledon, og oppkalt etter Freeman Dyson fra hans avhandling om prinsippet for dette i 1959.

Dette kalles en type 2-sivilisasjon i henhold til Nikolai Kardashevs skala for sivilisasjoners totale energiforbruk. Med dette problematiseres også menneskets undergang, når energikonsumet mørklegger solsystemet, og er referansen til tittelen, Silisiumsfæren.

Jan Christensen er født i København i 1977. Han er en norsk billedkunstner med internasjonal utstillingsvirksomhet og kuratorpraksis siden 2001, med bakgrunn fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole/KHIO i Oslo (1997-2000). Han har et bredt og variert kunstnerskap med en lang rekke utstillinger, både med egne prosjekter og ulike kunstneriske samarbeid. I tillegg har han hatt roller som kurator og bidratt med faglig kompetanse i en lang rekke sammenhenger, fra forelesninger, og kunstneriske råd til styreverv, stipendjuryer og innkjøpskomiteer. Han mottok Skien kommunes Kunstnerstipend som den første mottageren i 2006.