HENDER OG FØTTER SOM KODE I GJENNOMTRUKKEN JORD

HENDER OG FØTTER SOM KODE I GJENNOMTRUKKEN JORD

Neal Cahoon
mirko nikolić
SKIFTE.LAND (Bonde, Lobell, Lindén)
Åse Løvgren og Stine Gonsholt

LAST NED UTSTILLINGSKATALOG HER >

Å bevege seg gjennom et konstant flytende landskap. Et landskap med jordbruk som grenser opp mot skogbruk, hvor gruvedrift som henter ut stein og mineraler, foregår side om side med utvinning og prosessering av sporingsdata av oss, der vi går på skogstur, joggetur, eller fram og tilbake til jobb eller skole.

I utstillingen bruker de syv deltakende kunstnerne forskjellige tilnærmingsmåter til vår involvering med landskap, der sammenfiltrede lag med stein, vekster, mennesker, industri og digital utvinning danner ulike møtepunkter.Utstillingen springer ut fra en serie nettbaserte og fysiske workshoper i løpet av 2020-2021 under prosjektittelen “Sammenfiltrede landskap”.

Utstillingen er støttet av Kulturkontakt Nord, Norsk Kulturråd, Billedkunstnernes Vederlagsfond, Vestfold og Telemark fylkeskommune, Skien kommune og Gea Norvegica.

VISNINGSPERIODE: 12. november-12. desember 2021.
ÅPNINGSTIDER: Onsdag-søndag kl 12-16

PERFORMANCE + SAMTALE: 13. november 11.30 – 16.00

mirko nikolić 
Workers of water reproduction synger sammen i forskjellige former for utførelse, og viser vei, forbi den nåværende krisen, ved å motsette seg den grenseløse utvinningen av materialer fra naturen. Jeg følger etter, hører og setter sammen historier fra kamper – noen mer synlige enn andre – i forskjellige geografier, og i det internasjonale arbeidet som rydder opp rotet etter ekstraktiv kapitalisme. Kunstverket, som er en del av en større serie av performancer, vil komme til uttrykk på to måter: en serie med poetiske og vann-rensende intervensjoner på Spriten Kunsthall, og gjennom handlinger og samlinger på steder i Skiensområdet. Stedene er valgt ut på bakgrunn av hvor storskala utvinninger har skjedd, er i ferd med å skje eller er mulig at skal skje, eller at de er steder der arbeid etter utvinning har skjedd, er i gang med å skje eller mulig at skal skje.

SKIFTE.LAND – Levende gjerder  

Kunstgruppen Skifte.Land arbeider med økologiske spørsmål med fokus på jordbruk i et historisk og fremtidig perspektiv. Skifte.Land har som mål å undersøker muligheter og umuligheter for nye skifter i det skandinaviske jordbruk og samfunnet.

Skifte.Land vil i denne utstillingen prøve å utfordre ‘gjerder’ og ‘grenser’, slik de brukes i dag. Hvordan kan man gjennom historiske materialer gi visuelle markeringer av jordbrukslandskapets nye kulturelle dimensjoner? Et gjerde er en struktur som omslutter et område eller skiller det fra et annet. Ville dyr holdes utenfor eller husdyr holdes inne. Et gjerde er også en form eiendomsmarkering. Skifte.Land har gjennom materialer og former knyttet til gjerder og grenser, undersøkt tradisjoner og symboler for eierskapsforhold i landbruket. I utstillingen vil det vises verk fra disse undersøkelsene.

I det første verket vises elementer fra et elektrisk gjerde med isolatorer av porselen som har fått en ny design. Porselen er et keramisk materiale som ikke leder elektrisitet, og det ble brukt som isolatorer før plast ble mer vanlig.

Det andre verket vil inneholde støvler støpt i biokull som skal graves ned i jorden på en gård i Skien. Kull nedgravd ved en gjerdestolpe, har tidligere vært en metode for å sikre at grensemarkeringer ikke ble flyttet i skjul. 

Dyr bruker urin for å markere revir, sine grenseområder. Denne inspirasjonen blir brukt i et tredje verk, men denne gangen ikke som en grensemarkering, men som en del av et rituale for jordfruktbarhet. Fokus blir flyttet innenfor gjerdet og til en performance der jordbrukshistoriens bruk av gjødsel blir tematisert. 

I nær framtid vil gjerder gå fra å være synlige til å bli usynlige, med ny teknologi som for eksempel NoFence for husdyr. De nye usynlige gjerdene fungerer slik at når dyrene nærmer seg en grense vil de endre retning på grunn av tillærte lyder eller små ubehagelige støt fra et halsbånd. Vil nye former for synliggjøring bli nødvendige, og vil disse kunne utformes med et historisk, kulturelt eller kanskje et kunstnerisk bakteppe? Dette spørsmålet vil være en av flere utgangspunkt for en workshop Skifte.Land avholder under utstillingsperioden, med inviterte gjester under tittelen «Eierskapsformer og markering av land».

NEAL CAHOON – Sko(g)klang

Sko(g)klang er en multimodal installasjon om samspillet mellom landskap og løping. Videre omhandler den overvåkningen, kartleggingen, og perspektivene som vi tar med oss når vi bruker treningsapper som Fitbit, Strava, Garmin osv. Kunstverket er skapt som en loop av to forskjellige audiovisuelle opptak.

Den første delen utforsker de rytmiske aspektene av løping på grusveier, åser, stier, terreng, gjennom skog, myr, en militærvei, det perifere området til Sydvaranger gruve, et skiløp og asfalt – tre mil av forskjellige landskap i Øst-Finnmark. Lydverket tar perspektivet fra en fot for å bevege seg gjennom et landskap. Det kobler denne utholdende handlingen av å løpe sammen med feedback fra de analoge FM-radiosignalene, som løperen mottok underveis. Det lydlige elementet er kombinert med en animasjon generert av GPS-dataene fra den tilbakelagte løpeturen. 

Den andre delen er et audiovisuelt essay med tittelen Lecture on Cadence (Foredrag om kadens). Essayet tar utgangspunkt i den ‘målbevisste formålsløsheten’ ved løping og hvordan denne korresponderer sosialt, kunstnerisk, økologisk, politisk og filosofisk med natur. Med tilfeldighet brukt som metode, er essayet skapt av tekst, sitater og musikk sammen med visuelle elementer av arkivbilder, tekst og skjermopptak fra Stravas sitt global ‘heatmap’. Verket henter ideer fra Cahoon sin tidligere forskning og tar i bruk teknikker fra Éliane Radigue, Kjell Samkopf og John Cage.  

Stine Gonsholt og Åse Løvgren – The Universal Machine

Stine Gonsholt og Åse Løvgren arbeider med hvilke spor global økonomi og produksjon setter i landskapene som omgir oss. Spesielt er de fascinert av hvordan digital produksjon, som vi tenker på som immateriell og frittflytende over landegrenser, også har en materiell side. I sine arbeider forsøker de å finne slike avtrykk i våre lokale skoger, vann og byer, i våre kropper og våre liv.

I utstillingen presenterer de en videoinstallasjon der forholdet mellom maskin og kropp i forhandling. Brukergrensesnittet mellom natur og det digitale er i bevegelse, og naturens organiske mylder har invadert den digitale kroppen. Et ansikt har trengt seg inn i maskinen og snakker til oss fra innsiden av skjermen. Det forteller oss om hvordan kroppen er omsluttet av kode, om maskinens historie og behovet den har for å overvåke og tilrettelegge for våre fremtidige handlinger. En maskinskapt brukervennlighet, der den tenker på oss med omsorg og registrerer alle våre bevegelser, følelser og handlinger.

Bildecollagene består av satellitt-fotograferte bilder av skog, og over bildene er det gjort avtrykk av de smuldrende veggene til en nedlagt papirfabrikk. Til sammen danner de en treenighet som samles innenfor én og samme ramme: Papirets råstoff, fabrikken som omarbeidet det, og selve papiret.

BIOER:

mirko nikolić arbeider med tekst og stedsspesifikk performance, som metoder innenfor en kollektiv innsats for rettferdighet innenfor klima og miljø. Hans praksis er spesielt opptatt av å spre kunnskap rundt maktstrategiene til utvinningsindustrier og å dele postekstraktivistiske visjoner og livsbevarende alternativer. Mirko er for tiden gjesteforsker ved avdeling for kultur og samfunn ved Linkøping Universitet, der han undersøker potensialet kulturarbeid har for å motarbeide ekstraktivisme i semi-periferien av Europa.

SKIFTE.LAND

Kunstgruppen Skifte.Land består av kunstnerne Sidsel Bonde (DK/N), Malin Lobell (S) og Frøydis Lindén (N). I det siste har gruppen arrangert dialogmøter med kunstnere og jordbrukere, for å skape dialog om nye skifter i jordbruket og samfunnet, med støtte fra Nordisk kulturkontakt. http://skifte.land/ 

Sidsel Bonde er bosatt i Skjærsnes i Melsomvik og har arbeidssted både i Norge og Danmark. Bonde er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen. De seneste årene har hun vist arbeider ved Sydhavn Station (København), Spriten kunsthall (Skien), Visningsrommet USF (Bergen), Studio17 (Stavanger) og Kunsthal Charlottenborg (København).

Frøydis Lindén er bosatt i Bergen, utdannet ved Glas-og keramikskolen på Bornholm og Kunsthøgskolen i Bergen (UiO-KMD). Hun også en Master i Agroøkologi fra Universitetet for miljø-og biovitenskap i Ås. Denne dobbeltutdannelsen gjør at hennes installasjoner og keramiske/leireobjekter ofte dreier seg om skjæringspunktet mellom økologi/landbruk og vårt forhold til natur. Lindén har stilt ut ved Hordaland kunstsenter, Fredrikstad kunstforening, Trøndelag senter for samtidskunst og Eksperiment SUS.

Malin Lobell er bosatt i Stockholm og Kåseberga, Skåne. Hun er utdannet på Konsthøgskolan Valand og Kunstakademiet i Trondheim. Lobell er en del av kunst-og forskningskollektivet (p)Art of the Biomass med Humus Economicus som et aktivt prosjekt, støttet av Formas. Under 2021 har hennes arbeider blitt vist på Malmø Kunstmuseum, Accelerator og Konstfrämjandets interregionala projekt, Skogen mellan oss.

Neal Cahoon er en nord-irsk skribent og forsker basert i Kirkenes, Finnmark. Han har en doktorgrad i poetikk fra The University of Roehampton, London og er medlem av Mustarinda kunstforening i Finland som fokuserer på kunst og aktivisme. For tiden arbeider han som leder av det kuratoriske teamet ved Pikene på Broen i Kirkenes. 

Stine Gonsholt arbeider i Skien og Berlin. I Gonsholts prosjekter undersøkes spørsmål knyttet til utvikling. Endringsprosesser i lokalsamfunn som følge av global utvikling, er et sentralt tema. Siden 2019 har hun i samarbeid med Verena Winkelmann, Siri Sandersen og Maj-Gret Gaupås drevet det kunstnerdrevede visningsstedet Hi10 i Skien. Hun har hatt flere internasjonale residency opphold bla. Zentrum für Kunst und Urbanistik i Berlin (2015), Citè International des Arts, Paris (2009) og SIM, Reykjavik (2008). I perioden 2013 – 12 var hun med i det kunstnerdrevne prosjektrommet Stedefreund, i Berlin. Arbeider er bl.a. innkjøpt av Skien kommunes kunstsamling (2021), Norsk Kulturråd (2005), Universitetet i Stavanger (2006) og Norsk Journalistforening (2009). Gonsholt mottok Telemark fylkeskommunes Fotavtrykk pris 2014
gonsholt.com

Åse Løvgren er bosatt i Sævareid. Ulike former for samarbeid står ofte i kjernen av hennes virksomhet, og hun tar i bruk forskjellige uttrykk som fotografi, video, tekst, tegning med flere. I perioden 2014–2018 var hun del av det kunstneriske utviklingsprosjektet Synsmaskinen med Frans Jacobi ved Kunstakademiet, KMD, UiB som undersøkte kriser i vår samtid. Sammen med billedkunstner og kurator Karolin Tampere startet hun i 2003 Rakett – en plattform for ulike aktiviteter som strekker seg fra kuratorisk praksis til diskursive kunstneriske samarbeid. Løvgren har arbeidet som kurator ved Landmark/Bergen Kunsthall og er for tiden prosjektutvikler ved BEK – Bergen senter for elektronisk kunst (BEK).


Siden 2017 har Gonsholt og Løvgren samarbeidet om prosjektet Landskapet som ide og referansepunkt. Deler av prosjektet har blitt vist ved blant annet Kunsthall 3,14 (Bergen), Kassel Documentary Film and Video Festival 2019, Høstutstillingen på Kunstnernes Hus og vil vises på Lift-off Film festival i Sydney i 2021 og åpningsutstillingen ved Nasjonalmuseet i Oslo i 2022.